Manglende kunnskap om maritim næring

I BTs leder 31. mai tas det til orde for at nettolønnsordningen, en vesentlig del av rammevilkårene for den maritime næringen, bør avvikles.

 

Dette må være uttrykk for en underlig mangel på kunnskap om norsk skipsfart og den maritime næringsklyngen. Internasjonal sjøtransport er en gjennomglobalisert næring, der rederiene skaffer seg kvalifiserte sjøfolk til internasjonale tariffer. At Norge bruker 2 mrd. kr. for å opprettholde et element av maritim kompetanse er en nasjonal strategisk satsning på kunnskap til beste for hele næringsklyngen; en vital forutsetning for de store visjoner om ”havnæringene”.

Styrken i det norske næringsmiljøet en nettopp koblingen av operativ erfaring med kommersiell skipsdrift og med forskningsbasert kunnskap i teknologibedrifter, offshore og havbruk. Uten viktige impulser fra norske sjøfolk vil også tjenesteleverandører, verftsvirksomhet og teknologiutvikling raskt forvitre.

Maritim næring er en kunnskapsintensiv, gjennomglobalisert næring, som sysselsetter 90 000 mennesker i Norge og årlig skaper verdier for 140 milliarder kroner. I 2016 stod næringen for 240 mrd., eller 23 %, av norsk eksport.

Norske havområder er sju ganger så store som Fastlands-Norge. Kystrederiene og Maritime Bergen er glad for at den maritime politikken i Norge har bred politisk forankring og at norske politikere ser verdien av å utvikle en næring vi definitivt skal leve av i fremtiden. At BT som avishus i Norges definitive havby ikke gjør det samme bør være til ettertanke på neste redaksjonsmøte.