Lite offensiv havnestrategi

Den nasjonale havnestrategi, som annonsert i Nasjonal Transportplan (NTP), ble lagt frem 21 januar.

Strategiplanens undertittelen lyder: ”Regjeringens strategi for effektive havner for å få mer gods på sjø”. Oppskriften er å legge til rette for effektive og konkurransedyktige logistikknutepunkt ved å satse på:

  • forenkling av havnestrukturen
  • utvikling av effektive, intermodale knutepunkter gjennom styring av stamnettregimet
  • legge til rette for sterkere og mer robuste havner gjennom havnesamarbeid
  • utvikle et regelverk for havnekapital som legger til rette for markedsorienterte havner til beste for sjøtransporten.

Det stilles 10 millioner kroner til rådighet for samarbeidsprosjekter mellom havner, og det åpnes for muligheter for statlige inngrep i ”stamnetthavnene”, som det nå heter i stedet for ”utpekte havner”.

Strategiplanen tar også opp problemstillingen rundt liberalisering av havnekassene, dvs ”havnekapitalen”. Det tas ikke stilling til spørsmålet, men denne saken vil uten tvil vekke stor politisk debatt når den kommer opp.

Den som hadde ventet et kraftfullt tiltak for å rette opp den strukturelle ulikhet i norsk transportpolitikk vil nok en gang bli skuffet. Strategien er stort sett begrenset til muligheter for samarbeid mellom havnene med et fromt ønske om at større godskonsentrasjon muligens kan føre til lavere stykkpris i havnekostnadene. Her er ingenting som går på sjøtransportens forutsetninger for å fungere i transportbildet. For brukerne og de som betaler for havnetjenestene er det lite nytt.