Pilotprosjekt for hybrid havbruksbåt

Pilotprosjekt for hybrid havbruksbåt

[vc_row row_type=»row» use_row_as_full_screen_section=»no» type=»full_width» text_align=»left» css_animation=»»][vc_column][vc_column_text]Gjennom ”Grønt kystfartsprogram” har store deler av norsk maritimt næringsliv sammen med organisasjoner og to departement samlet seg rundt visjonen å utvikle verdens mest effektive og miljøvennlige sjøtransport.  [/vc_column_text][vc_separator type=»transparent» border_style=»»][vc_column_text]Første fase av programmet er nå fullført med fem pilotprosjekter, hvorav det ene går på utvikling av en hybriddrevet havbruksbåt med Egil Ulvans Rederi, ABB og FR som deltakere. Jorulf Nergard har deltatt fra ABB, mens nestleder i styret Ivar Ulvan har representert FR.
 
Vi spør Ivar Ulvan, hva handler Grønt kystfartsprogram egentlig om?
Norge skal etablere verdens mest effektive og miljøvennlige kystfart drevet helt eller delvis med batterier, LNG eller andre miljøvennlige drivstoff. Det vil kunne gi

  • Lønnsomme utslippskutt
  • Grønne arbeidsplasser
  • Økt konkurranseevne
  • Internasjonal lederposisjon

[/vc_column_text][vc_separator type=»transparent» border_style=»»][vc_column_text]Hvorfor har FR tatt del i programmet?
Hovedgrunnen til FR deltar i dette er å delta og påvirke “det grønne skiftet”. Få en miljøvennlig skipsfart som blir den foretrukne transport i framtiden.
 
Hva var bakgrunnen for valg av pilotprosjekt?
FR ble spurt om å komme opp med et forslag på en Pilot i programmet, og vi kom da opp med en hybridløsning på en havbruksbåt. Vi mente dette var en Pilot som var mulig å få gjennomført i havbruksflåten, hvor det allerede i dag er en fornying og fartøyene er på høyt teknologisk nivå. I tillegg er det inntjening som gjør det mulig å innføre ny miljøteknologi.
 
Hva har vært den største utfordringen underveis?
Det har vært å få fram driftsprofiler og et rederi som kunne gi oss den nødvendige dokumentasjon.
 
Hva er det store målet for deltakingen?
Det er å få montert minst en hybridløsning på et fartøy og få dokumentert en miljøgevinst i praktisk bruk. Ikke minst å få FR på kartet og vise myndighetene at vår næring star aktivt på for grønnere skipsfart.
 
Er dette fremtiden?  Vi dere anbefale rederiene å ta i bruk grønne løsninger som denne piloten representerer?
Jeg anbefaler å få montert en hybridløsning. Gir ikke stor økonomisk gevinst, men gir et stort potensiale å bygge omdømme og vise omverden at vi driver i en næring som er bærekraftig. I tillegg vil rederiet få et fartøy som er mye sikrere og fleksibelt under daglige operasjoner.
 
I dette programmet har jeg deltatt på vegne FR, og jeg ønsker at denne kunnskapen skal ut til medlemmene og ikke forbli kun min. Er det spørsmål, ta gjerne en telefon og jeg deler gladelig all informasjon omkring dette område.[/vc_column_text][vc_separator type=»transparent» border_style=»»][vc_column_text]Prosjektet
Prosjektet har tatt utgangspunkt i driftsdata fra rederiets With Harvest har en fått større kunnskap om driftsprofil, reelt kraftuttak og behovet for kraft. Skipet har vanlig fremdriftsmaskineri med en hovedmotor med akselgenerator og hjelpemotorer.
 
En tenker seg en batteriløsning på 600 kWh som dekker et energibehov på 1200-1800kW på last. Dette vil i et UPS-modus (Uninterrupted Power Supply) gi 600 kWh energi til thrusterne ganske omgående, mens start av hjelpemotorene vil ta flere minutter for å få ytterligere effekt.
 
En slik batteripakke vil kunne monteres i tilknytning til maskineri og hovedtavle. Det vil kunne gjøres ved montering av to 20-fots containere om bord, en for selve batteriet og en for likestrøm/vekselstrøm-omformer og skilletranformator. En brønnbåt vil gjerne ha noe høyere energibehov, så batteriet økes til 700kWh. Budsjettprisen ligger rundt  12-13 millioner kroner.
 
Fordelene ved en slik batterihydridløsning vil være:
Større driftssikkerhet

  • Tilgjengelig kraft fra batteriene , dvs sikkerhetsmargin under operasjon ved flåtene.
  • Forbedret thruster-respons uten tidkrevende start av hjelpemotor
 .

Spare drivstoff

  • Bruke batteriet til å dekke hurtige belastningsendringer på generatorene, f eks
  • Vindkast og strøm i DP-operasjon.
  • Større fleksibilitet i bruk av generatorer ved å bruke batteri i kombinasjon med hjelpemotor ved lasting og kailigge, og bruke hovedmotor 100 prosent til ladning en liten del av denne tiden.
  • Derved også mindre metanutslipp ved å optimalisere belastningen.

 
Investeringsbehovet er anslått til 13 millioner kroner for batterianlegg og installasjon, samt 33 millioner kroner for LNG-anlegg. Denne investeringen kan avskrives over 10 år. Det kan også være aktuelt med tilskudd for NOx-fondet til slik ombygging.
 
Det er foretatt simuleringer av økonomisk og miljømessig gevinst under varierende forutsetninger.
 
Best avkastning vil være dieseldrift + batteri, men med marginal miljøeffekt.  Mest miljøeffektiv er LNG-drift + batteri som vil gi nærmere 40 prosent CO2 reduksjon, 90 prosent NOx og så godt som 100 prosent SOx og partikler sammenlignet med kun dieselfremdrift. Det er også dette alternativet som gir høyest inntekt under alle variabler for oljepris og med og uten tilskudd.
 
[/vc_column_text][vc_separator type=»transparent» border_style=»»][/vc_column][/vc_row][vc_row row_type=»row» use_row_as_full_screen_section=»no» type=»full_width» text_align=»left» css_animation=»»][vc_column width=»1/3″][vc_single_image image=»23319″ img_size=»400×300″ qode_css_animation=»»][vc_separator type=»transparent» border_style=»»][/vc_column][vc_column width=»1/3″][vc_single_image image=»23320″ img_size=»400×300″ qode_css_animation=»»][vc_separator type=»transparent» border_style=»»][/vc_column][vc_column width=»1/3″][vc_single_image image=»23321″ img_size=»400×300″ qode_css_animation=»»][vc_separator type=»transparent» border_style=»»][/vc_column][/vc_row]

Lukk meny