Sjøtransporten melder seg på i kampen om transportmilliardene

Sjøtransporten melder seg på i kampen om transportmilliardene

Av Sigbjørn Larsen, Skipsrevyen

 Sjøtransporten må mye sterkere inn i nasjonal transportplan, sier Kenneth Erdal i Kystrederiene. Nå ber de Hareide ta grep i spillet om 800 MRD for mer helhetlig transportplanlegging i Norge, og ultimat samhandling mellom sjø, vei og bane.

– Prosessen rundt den nye Nasjonale Transportplan (NTP 2022-2033) er et spill om 800 milliarder, ifølge transportetatenes investeringsbehov, sier Erdal. Dessverre ser vi at sjøtransporten ikke er prioritert nå heller. 

– Det er noe med å løfte blikket og sikre at disse samfunnets midler blir brukt riktig for fremtiden, sier Erdal. Slik det er i dag er det mange sterke sektorinteresser som alle vil fremme sine områder, men i stedet for at dette blir en profesjonskamp så burde vi ha hatt et direktorat for infrastruktur der alle sitter rundt det samme bordet og kan se den ultimate sammenheng mellom vei, bane og sjøtransport. Vil det være best med et tankskip med flybensin i uka, eller skal det gå fem tankbiler i døgnet fra Mongstad til Flesland? Kystverket har ikke den rollen i dag for sjøtransporten som det veidirektoratet og jernbaneverket og avinor har for sine transportsektorer. Derfor peker vi på er at Samferdselsdepartementet bør ta et større ansvar for å lede arbeidet med å koordinere de ulike transportsektorene for å få til bedre koordinerte, integrerte og tverrsektorielle transportløsninger. 

Ber Samferdselsdepartementet om bedre koordinering mellom sektorinteressene 

-Dette er midler som skal investeres i landets framtid, i infrastruktur for mobilitet og transport, samtidig som vi er forpliktet til å kutte klimagassutslippet fra transportsektoren med 40 prosent innen 2030, da er det viktig at vi ser helet og sammenheng i norsk transport fremfor at dette blir en profesjonskamp om mest mulig ressurser til sin sektor, sier Erdal.

I innspillet til NTP 2022-33 og kampen om milliardene, så mener Kystrederiene å se noen klare tiltak som kan gi positiv uttelling relativt enkelt – og det uten de store investeringene. Sjøtransporten er i dag fragmentert mellom havnene (kommunale og private), Kystverket (sikkerhet og farleder), Statens Vegvesen (riksveier frem til havnene) og fylkeskommunene (fylkeskommunale veier frem til havnene).

-Derfor mener vi det er viktig å utnytte sjøverts framføring i tverrsektorielle transportkjeder i mer systematisk og omfattende grad, sier Erdal. En sterkere maritim dimensjon i transportpolitikken vil kreve større medvirkning fra alle transportetatene, fra fylkeskommuner og kommuner og fra kommunale og private havner. Det bør også ha implikasjoner for arealplanlegging.En slik maritim tilnærming må ledes av Samferdselsdepartementet (Kystavdelingen) for koordinering og sterkere medvirkning i NTP-prosessene, slutter Erdal.

Hvorfor lykkes vi ikke med sjøtransport i Norge?

Hvem snakker for sjøtransporten? spør Kystrederienes Dag Bakka. Hvorfor lykkes vi ikke med sjøtransporten i Norge? Utviklingen har jo gått i stikk motsatt retning av det vi har som mål, nemlig å få mer gods tranportert sjøverts for å få ned utslippene og mindre ulykker i trafikken. Når Transportøkonomisk institutt beregner sine prognoser frem mot 2050 ser vt at de forventer en ytterligere økning i landverts transport, mens sjøtransporten nærmest er status quo. Jeg tror det er fordi beregningsmodellene er for statiske. Vi snakker om persontransport mens vi glemmer stykkgodstrafikken.Den står det ingenting om. Norske havner er privateid. Det mangler derfor ofte en instans om kan se helhetlige transportløsninger med vei, bane og sjøtransport i sammenheng. 

– Vi mener at alternativet å satse på mer sjøtransport av stykkgods i samhandlende tverrsektorielle transportkjeder ikke er tilstrekkelig fokusert og utredet, sier Bakka. Dette kan gi framføringsveier over sjø som kan avlaste inntil 30 prosent av stykkgodstransport over lengre avstander, iht NTPs Godsanalyse fra 2015, og som nedfelt i et enstemmig vedtak i Transportkomiteen 24.mai 2016 som til og med skisserte et mål om 50 prosent i 2050. Dette er imidlertid særdeles fjernt fra etatenes besvarelse, slik det ligger an nå.

-En slik maritim tilnærming må ledes av en kompetent enhet i Departementet for koordinering og sterkere medvirkning i NTP-prosessene, sier Bakka. Denne kompetente enhet skal ha som mål å snakke sjøtransport. Det er ingen andre som har det som oppgave, og derfor har det heller aldri lykkes å nå den politiske målsetting om godsoverføring fra vei til sjø. Og uten at noen kan hevde sjøtransportens interesse når saken diskuteres, vil det heller aldri kunne skje, slutter Bakka.